Hvordan kan vi hjelpe deg?
callcenter
Filtrere søket

Avstand til...

Avstand til...
Slett

Hotellets fasiliteter

Antall stjerner

Antall stjerner (0 til 5):

Prisklasse

Prisklasse


Type innkvartering

Måltider

Tema

Gjestanmeldelser

Valuta for pengene
Gjestens mening
Anbefalinger
0%
|
50%
|
100%
|

Betalingsmetoder



Siste innlegg fra Hotel blogg


Berlin

Få andre europeiske hovedsteder kan skildre med så mange dramatiske hendelser på 1900-tallet som Berlin. Overalt i byen er det monumenter og museer som vitner til om forferdelige krigsårene, selv om nå til dags er Berlin mer kjent for alle endringer som har skjedd de siste tiårene.


Kaiser-Wilhem-Gedächtniskirche som ble bombet i 1943.

2006 ble det arrangert fotball-VM i Tyskland, og jeg hadde alltid drømt om å oppleve fotball-VM fra tribunene. Min daværende samboer, Emma, og jeg fikk tak i billetter til kampen mellom Sverige og Paraguay, og etter det var det bare å bestille turen til Berlin. En annen stor drøm for meg var å se Brasil spille en VM-kamp. Da vi var unger og spilte fotball hjemme i hagen, var vi alltid Zico, Socrates og Falcao. Nå fikk jeg endelig muligheten til å realisere to drømmer, da Brasil skulle møte Kroatia to dager før Sveriges kamp mot Paraguay.
Vi sjekket inn på vårt hotellrom nær Schweden Strasse, og tok metroen til Olympiastadion. Selv om det var tidlig på morgenen var det allerede mange fans på plass. Et TV-team fra Brasil ønsket å intervjue meg og jeg prøvde så godt jeg kunne med “Sueco Brasil-fan!” Det var veldig varmt i luften, og vi var svært slitne etter å ha gått 2 kilometer til billettkontoret, hvor vi ble møtt av hundrevis av fans som også var på jakt etter billetter til kveldens kamp. Vi satte oss ned ved et gjerde og satt opp plakater med teksten: “We want two tickets”. Vi mottok flere tilbud, men de var for dyrt, 800-1200 Euro. Det var en lang dag i varmen, men sent på ettermiddagen gikk oppgittheten over i lykke. Jeg fant et par engelskmenn hadde to billetter til overs, og selv om de var svært dyre, var de fortsatt billigere enn de billettene vi ble tilbudt tidligere på dagen. Utenfor arenaen, danset og sang de brasilianske supporterne, og vi virkelig fikk oppleve en skikkelig sambafest. Når vi inntok våre plasser på tribunen, fikk jeg gåsehud over hele kroppen da de gul-grønne supporterne sang sine brasilianske supporterlåter. Det falt nok en og annen gledeståre også… Det brasilianske laget ble, før VM, rangert som ett av deres beste noensinne, og vi fikk se stjerner som Ronaldo, Kaka, Ronaldinho og Carlos løpe inn på banen.
Da Ronaldinho startet med å finte to motstandere og gjøre tunnelen på en tredje, hylte publikum av lykke. Dessverre ble det ikke så mye sambafotball, Brasil hadde problemer med å få oppnå scoringsmuligheter, men til slutt klarte Kaka å lage 1-0. Gjett om det var hopping og klemming på tribunen! I andre omgang kom Kroatia inn i spillet, og det ble en tøff kamp. En kroatisk supporter løp ut på banen og det tok en god stund før han ble båret ut av arenaen, rett ved siden av den jublende kroatiske leiren. Og etter hvert hørtes kroatene mer og mer. I det siste kvarteret eskalerte sangen så mye at brasilianerne tiet. Det ble et utrolig press på kortsiden og spillerne prøvde å henge med, men da dommeren blåste sluttsignalet, var det fortsatt Brasil som hadde kampens eneste mål, og sambafesten fortsatte hele natten i Berlin.


Brasiliansk sambafest på Olympiastadioen.

To dager senere var det tid for Sveriges kamp. Vi dro til Wittenberg Platz, der tusenvis av svensker var samlet for opplading til kampen. Vi møtte mange venner hjemmefra og sammen søkte vi ly fra varmen på plenen. Supportersang og skåler gav ekko mellom husene på torget, og stemningen var topp.
Området utenfor den grå Olympiastadion, ble opplyst av tusenvis gulkledde fans. En måtte klype seg i armen for å forstå at en endelig var på plass. Aldri før hadde så mange svensker tatt seg til en bortekamp, nesten 50.000 landsmenn var på stadion da vi satte oss ned på våre plasser på kortsiden. Da den svenske nasjonalsangen ble spilt, kom det nok en gang en tåre i øyekroken og gåsehuden var definitivt på plass.


50 000 svenske fans på Olympiastadioen i 2006.

Sverige spilte veldig bra og skapte flere farlige målsjanser, men ballen ville ikke i mål. Seieren var viktig for å ha muligheten til å avansere i turneringen, så jeg begynte å bli veldig nervøs når kampen gikk mot slutten. Svenske fans skrek og sang så høyt de kunne for å støtte laget, og i den 89. minutt kom endelig sjansen! Ballen kom inn fra siden, fløy vakkert over straffpunktet, og fra andre siden kom Freddie Ljungberg og nikket ballen i mål. Alle hoppet og skrek i eufori. Jeg løp opp og ned trappene på tribunen, mens jeg skrek av lykke, for en utrolig fest! De siste minuttene av kampen, vil hverken jeg eller de andre tilstedeværende noensinne glemme. Det er en av de mest klassiske kampene det svenske landslaget noen gang har spilt. Det ble en gul-blå fest i Berlins gater denne juninatten.


Olympiastadioen ble bygget i 1936.

I 2009 var jeg tilbake i byen på en weekend-tur sammen med 11 venner. Hvert år reiser vi til forskjellige byer i Tyskland og besøker forskjellige julemarked i adventen, i 2009 gikk turen til Berlin. Vi bodde i sentrum på Park Inn Radisson Berlin, på Alexanderplatz 7. Derfra var det lett å komme seg rundt i byen. Vi tok selvsagt sightseeingbuss rundt i byen og besøkte de mest berømte severdighetene. Brandenburger Tor, Riksdagen, Hauptbahnhof, Charlottenburg, Kurfürstendamm, Checkpoint Charlie og Kaiser-Wilhelm Gedächtriskirche. Et sted rørte oss dypt, og det var Topographie des Terrors. Der vistes bilder og dokumenter om nazistenes terror, henrettelser m.m. Grufulle bilder.


Brandenburger Tor som ble bygget i perioden 1789-1791.


Checkpoint Charlie.

100 meter fra hotellet lå et godt landemerke, det 365 meter høye TV-tårnet, Fernsehturm. Vi kom oss til utsikten, 207 meter opp i luften, og fikk en fantastisk utsikt over Berlin i solnedgangen.


Det 365 meter høye tv-tårnet.


Utsikt fra tv-tårnet.

Selvsagt rakk jeg litt fotball på reisen! Jeg gikk alene til Olympiastadion for å se en seriekamp mellom Hertha Berlin og Frankfurt. Det var en utrolig atmosfære inne på stadion, og hjemmefansen sang og heiet på sin elskede Hertha Berlin. Dessverre vant bortelaget 3-1, men jeg fikk se mange mål og oppleve den atmosfæren jeg elsker på idrettsarrangementer.


Tysk ligafotball på Olympiastadioen.

I løpet av turen, besøkte vi flere flotte julemarkeder, inkludert de på Alexander Platz, Charlottenburg og Gendarmenmarkt. Det ble handlet oster, pølser, skinker, pyntegjenstander, og det ble drukket mye Glühwein. Menneskene rundt Alexanderplatz glemmer nok aldri da vi gikk på skøyter på torgets skøytebane….
Jeg anbefaler sterkt en tur til Berlin, og jeg skal garantert tilbake til byen:)

Lengan

Populære hoteller å booke i Berlin:

Park Inn Radisson Berlin Alexanderplatz
Midt i Berlin, på den legendariske Alexanderplatz.

Europa City
Hotell beliggende i sentrum av Berlin.

The Ritz Carlton Berlin
Eksklusivt hotell som ligger i nærheten av Potsdamer Platz.

Upper Room Hotel
Hotell i vest Berlin, få meter fra Kurfürstendamm med massevis av butikker og minnekirken.




Musikkopplevelser i London

Kvinnen snudde seg mot meg og utbrøt: – Ooh Magnus! I’m so happy for you!
Mine tårer blandet seg med regndråpene som rant nedover kinnene. Hadde jeg mistet passet? Mistet bagasjen eller lommeboken? Vel nei, jeg opplevde bare noen spektakulære minutter da Bruce Springsteen startet sin konsert i Hyde Park med å spille “Thunder Road”, akustisk, sammen med Roy Bittan på piano…


Bruce Springsteen i Hyde park.

Å gå på konserter og å reise er en stor del av livet mitt, og kombinere konserter med et besøk til en hvilken som helst by i utlandet, er den ultimate opplevelsen. Det har blitt mange konsertreiser rundt om i verden, og mange nye opplevelser er booket for 2015, så nå er det bare å få fortgang i reiseplanleggingen.

Noen av konsertene jeg har vært på i utlandet har funnet sted i London, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om disse opplevelsene.
I 2011 reiste mine venner Tompa, Annelie og jeg til London for å se Bon Jovi opptre på festivalen, Hard Rock Calling.


Hard Rock Calling i Hyde Park.

Foruten å se en konsert i London for første gang, fikk jeg også anledning til å besøke noen skobutikker i byen, jeg tror faktisk vi besøkt de aller fleste i sentrum… Dagen før konserten ble det en shoppingrunde der jeg bare hang med og observerte:) Det ble et fornemt besøk til Harrods og en hyggelig lunsj på Harvey Nichols takterrasse. Nye opplevelser for meg, og jeg følte meg mer hjemme når vi endelig fikk oss en drink på Hard Rock Cafe, The Back Room.


Tompa på shoppingrunde i London.


Hard Rock Cafe The Back Room Bar.

Konsertdagen bød på strålende vær, og festivalområdet i Hyde Park var fylt med 65.000 glade besøkende. Solen varmet skikkelig, og på plenen ble lagt ut tepper der fans hadde piknik mens de nøt ettermiddagens oppvarmingsband i påvente av kveldens hovedattraksjon, Bon Jovi. Endelig gikk bandet på scenen og kick-startet konserten med “Raise Your Hands”, “You Give Love a Bad Name” og “Born to Be My Baby”. En merket umiddelbart at bandet var i strålende humør, og Tompa og jeg fikk gåsehud over hele armene. Over scenen ble den klare blå himmelen omgjort til et magisk oransje lys, da solen begynte å gå ned. Det hjalp selvfølgelig på stemningen og allsangen som var på sitt høydepunkt. Da bandet startet sangen, “Dry County”, skrek jenta bak oss: – I love this song more than life!! Å se en så lykkelig person berører meg, og jeg husker hvordan hun sang med på hele sangen med gråten i halsen. Konserten varte i nesten tre timer, og bandet kom ut på scenen tre ganger for å spille ekstranummer. Lykkelig vandret vi gjennom Londons sommernatt, konserten fikk selvsagt beste karakter fra oss.


Bon Jovi på Hard Rock Calling.

I 2012 var det tid for Hard Rock Calling igjen. Da de kunngjorde årets hovedattraksjon, Bruce Springsteen, var det ikke snakk om å bli hjemme. Vi var ni venner som reiste over til England og startet helgen på puben The Swan. Der tilbrakte jeg også mange kvelder under OL en måned senere, men det er en annen historie. Vorspielet på hotellrommet hadde knapt startet da sengen knakk sammen. Rock’n’roll!!
Natten før konserten, var det Springsteen-party på puben, Pride of Paddington. Der møttes fans fra hele verden og et live-band spilte Bruce-sanger. Det var en skikkelig fest som varte hele natten, og når allsangen stilnet var både min seng og taket på puben ødelagt… Rock’n’roll…


Vennegjengen på Hard Rock Calling.

London hadde hatt dårlig vær i dagene før festivalen, så inne på konsertområdet i Hyde Park var bakken fylt med bark. Vi hoppet frem mellom vannpyttene, og de i gjengen som hadde kjøpt støvler på Primark, var veldig fornøyd med shoppingen. Vennene mine er ikke så store fans av Springsteen som jeg er, så de gikk til en mindre scene for å lytte til Amy McDonald, mens jeg gikk til hovedscenen for å få en god plass før Bruce. Jeg trengte ikke å vente så lenge på Bruce, da han dukket opp som gjesteartist på John Fogertys konsert, og sammen fremførte de «Rocking All Over The World».
Et par timer senere startet min 21. Springsteen-konsert med at Bruce kom på scenen og sang “Thunder Road”, kun akkompagnert av Roy Bittan på piano. Jeg elsker denne versjonen, og siden dette var første gang jeg hørte den live, så kom det noen tårer i sommerregnet. At det regnet enset ikke Springsteen, han sprang som vanlig langt ut på scenekantene og ut i mengden. Han var i strålende humør, og fikk stor respons fra publikum i Hyde Park. Et tilbakevendende punkt under konsertene er at han henter plakater fra fansen med sangforespørsler. I London spilte han «Take em as they come» for en fan som hadde reist rundt på mange av Europa-konsertene uten å høre den låten. I Göteborg stod jeg ikke langt fra hotellet hans da han gikk i bilen for å dra til Ullevi. Jeg sto ved en fotgjengerovergang, og akkurat da bilen hans nærmet seg, gikk tre damer ut i veien og bilen hans stoppet. Jeg gikk opp til bilen og Bruce rullet ned vinduet. Jeg ba ham om å signere platen “Born To Run”, og spurte om han ville spille sangen “Be True” under kveldens konsert. – You wanna hear that one? We’ll see, we’ll see, svarte han og leverte den signerte CDen. Jeg var selvsagt fornøyd allerede, men gjett om jeg fikk gåsehud da han kom bort til meg under konserten, tok plakaten jeg holdt opp med teksten «Be true» og sa i mikrofonen: – This is for my friend outside the hotel! Deretter spilte han min ønskelåt på Ullevi.
Jeg kunne forstå hvor lykkelig fyren i Hyde Park var da han hørte sin ønskelåt fremført av Bruce. Tom Morello og John Fogerty besøkte Bruce på scenen, men kveldens største jubel kom da Sir Paul McCartney kom inn og fremførte “I Saw Her Standing There” og “Twist and Shout” sammen med Springsteen. Hvilken opplevelse vi fikk i parken den kvelden!!

I 2013 var det tid for å besøke London igjen, denne gangen for å se Bruce Springsteen.
Vi var seks venner som startet helgen med lunsj på The Swans balkong. Nå hadde jeg blitt gode venner med eieren og personalet på puben, så det var en lykkelig gjenforening. På denne balkongen ble det også gjort mange billettavtaler under OL, så mange morsomme minner kom tilbake. Akkurat som i 2012, var det Springsteen-party på puben, Pride of Paddington, og allsangfaktoren var høy til live-bandet som opptrådde. Plutselig dukket Springsteens saksofonist opp, og det ble nesten kaos når alle ville møte og la seg fotografere sammen med Jake Clemmons. En vellykket start på helgen!


Mats, Jocke og jeg traff Springsteen i 2013.


Tompa og jeg sammens med Stuart, The Swans eiere.


Vennegjengen på fest med Jake Clemmons.

På konsertdagen reiste vi til Wembley for å være på plass i god tid, men det var elendig vær, så vi satt oss inn på en pub i nærheten. Regnet strømmet ned og vi syntes litt synd på de tusenvis av fans som allerede stod i kø utenfor stadion. Jeg husket tilbake til Champions League-finalen i 2011, da jeg stod utenfor Wembley og prøvde å få tak i en billett. Prisen lå på 1000 £, så jeg måtte gi opp. I stedet fikk jeg opplevde at Usain Bolt, Paul McCartney og Roberto Carlos holdt på å springe meg ned ved VIP-inngangen. Jeg husket også da jeg ble lurt til å kjøpe en falsk billett til FA-cupfinalen på Wembley i 2012, og hvordan det føltes ved inngangen når lyset ikke ble grønt da billetten ble stoppet i automaten…


Wembley.

Denne gangen hadde vi ekte billetter og fikk på et utsolgt Wembley, oppleve hvordan Bruce begynte kvelden med “Land of Hope and Dreams”. Bruce og bandet var i godt humør, og de hoppet kraftig over den planlagte spillelisten. Seks ønskelåter fra fansen ble spilt, og deretter spilte de alle låtene fra albumet “Darkness on the Edge of Town” i rekkefølge. Bruce har en utrolig evne til å gjøre hver opptreden unik, og hans energi på scenen alltid gi et enormt glede-kick! Denne kvelden endte med en akustisk versjon av “Thunder Road” og mange i salen hadde tårer i øynene. Bruce ble rørt av publikums kjærlighet i løpet av kvelden, og jeg var mer enn fornøyd med min 25. Springsteen-konsert. Vi avsluttet kvelden på en pub utenfor Wembley, Blue check. Der hadde et hundretalls fans samlet seg, og ut av høyttalerne ble det spilt Springsteen på fullt volum. Folk sto på bord og stoler, og sang det de orket. Her opplevde vi noen fantastiske timer med fellesskap og glede! I løpet av disse turene, har jeg lært å kjenne flotte mennesker, og jeg har vært tilbake til London på fantastiske Springsteen-fester, hvor vi har delt minner fra konserter og livet generelt. Vi ses nok snart igjen.


Bruce Springsteen på Wembley.

Musikkmiljøet i London er selvfølgelig utrolig bredt, tenk på alle musikalene som spilles der for eksempel. Jeg har bare vært på en av dem, og det var Mamma Mia på Prince of Wales Theatre. Selv der satt man med et smil om munnen og ble dradd med av den positive energien på scenen…. til jeg begynte å kjenne en gryende matforgiftning… Panikken økte da jeg begynte å telle hvor mange mennesker jeg måtte komme meg forbi om det plutselig skulle dukke opp et behov for å gå på toalettet…


Mamma Mia, bra musikal.

Avslutningsvis ba jeg min venn, Michael Gallagher, som bor i London, om å gi dere noen tips om klubber med god livemusikk. Her er hans favoritter: “My faves at the moment and in no particular order are 1) Dingwall’s in Camden, good small venue so you can get close to the bands, 2) Islington Assembly Hall, beautiful room, great sound, great toilets! 3) The Garage, great rock venue and small enough to get in the mosh pit, 4) The Borderline, probably my favourite, mostly Americana bands, 5) The Town & Country, brilliant place to see a band, been going for years, 6) Bush Hall, stunning room, 7) Islington Academy, good social location, and two minutes away The Islington pub, a very small room with good bands, 8) Hoxton Bar & Grill, lots of hipsters but a great place to see a band, 9) Brixton Academy, big venue big bands pure rock and roll, 10) The Boogaloo pub, famous north London pub for celebs and rock stars, nice vibe. That’s it for now, there are too many to mention, but these are the places where I’d usually hang out to see bands.”

Ha det godt, vi snakkes, “Lengan”

Populære hoteller å booke i London:

Travelodge London Central Waterloo Hotel
Bare 900 m fra Big Ben og ved siden av Waterloo stasjon og livlige South Bank. Hotellet ble renovert sommeren 2013.

Royal National
Ved siden av Russel Square og i gangavstand til Soho og Oxford Street. Røykfritt hotell.

Travelodge Kings Cross Royal Scot
Travelodge Kings Cross Hotell ligger sentralt nær Kings Cross stasjon, med enkel adgang til både sentrale London og City of London. Hotellet ble renovert våren 2014.

Corus Hyde Park
En georgiansk bygning med moderne rom, beliggende midt imot Hyde Park. Nӕr Oxford Street og Londons West End.

Travelodge London Central City Road
Ligger 2 km fra St. Pauls Cathedral

Grand Plaza Serviced Apartments
Grand Plaza tilbyr private leiligheter med god beliggenhet til Hyde Park Notting Hill og Kensington Palace.




Fargerike Cuba.

-Hablas Español?
-No Hablasl … una cerveza!
-HAHAHA No hablas HAHAHA !!
Kvinnen i passkontrollen brølte av latter og jeg hadde gjort en fantastisk entrè på Cuba.

Karibia har alltid lagt mitt hjerte nær, og høsten 2012, bestemte min kollega, Kenta, og jeg at vi skulle feire nyttår på Cuba. For å få ned prisen på turen, booket vi fly og hotell selv, i stedet for slå til hos et av de største charterselskapene. Valget falt på feriestedet, Varadero, for derfra å ta noen turer og utforske landet.


Stranden i Varadero.


Stranden i Varadero.

Varadero er en halvøy med en mengde luksushotell. De fleste hoteller har «all inclusive», så det øvrige tilbudet av restauranter i området, er begrenset. Kritthvite strender og det turkise havet, blandes med fargerike seil fra kiteseilere og vindsurfere. Langs stranden blandes solsenger med trivelige strandbarer, svaiende palmer, strandvolleyballnett, pelikaner og selgere som blander fantastiske drinker i uthulte ananasfrukter. Om man bare vil nyte alle disse fargene, solen og havet, da har en kommet til rett sted. Fra strandbarenes høyttalere, strømmer det ut habanera og salsa, som gjør det vanskelig å sitte stille på stranden mens man nyter en god Mojito eller Cuba Libre.


Kenta med favorittdrinken.


Pelikanene var lystne på mat.

Et par dager før nyttårsaften, forlot vi et iskaldt Sverige, og 11,5 timer senere landet vi i Varadero. Vi sjekket inn på hotellet, Villa Tortuga, og fikk rom rett ved stranden. Palmene svaiet og jeg følte meg så utrolig lykkelig da jeg kastet meg ut i havet. 25 grader i vannet, kan ikke bli bedre. Hotellet hadde stort svømmebasseng, treningssenter, datamaskin med tregt Internett, klassiske aktiviteter på dagtid og typiske show på kvelden. De første dagene var det vanskelig å holde seg våken gjennom kveldshowet, siden jetlag fikk øyelokkene til å bli tunge ganske tidlig på kvelden. Trøttheten påvirket sikkert alt vi klarte å konsumere under buffetmiddagen også … Der fant vi alltid rundt ti ulike varmretter samt guddommelige bakverk til dessert. Hotellets trimrom burde nok kanskje blitt besøkt minst EN gang i løpet av ferien …
I løpet ferien fikk vi veldig god frokost, lunsj og middag på Villa Tortuga, men enkelte kvelder vi testet utvalg av restauranter utenfor hotellet. Favoritt stedet ble pizzeriaen, Kiki’s, som vi fant på Avenida kawama Calle 5. Vi likte også restauranten El Melaito på Calle 38.

På nyttårsaften arrangerte hotellet en gigantisk buffet, og jeg har nok aldri sett så “vakre” retter. Sjømat var bygget opp som store kunstverk, og det så ganske morsomt ut når gjestene begynte å “ødelegge” kunsten. Selvfølgelig ble det servert champagne, og tidlig på kvelden skålte vi selvsagt for den europeiske nyttårsaften. Kenta og jeg hadde fortsatt problemer med jetlag, så vi slet virkelig med å holde oss våken til midnatt, men det var heldig at vi gjorde det, fordi da brøt det ut en stor fest på hotellet. Det ble åpnet store kasser med partyeffekter, som hatter, parykker, fløyter, vimpler etc. Bandet på scenen spilte partymusikk og alle gjestene danset og skålte med hverandre. En meget vellykket nyttårsaften!

For å bli kjent med stedet, tok vi en rundtur med en Varadero-strandbuss. Den kjører rundt mellom strender og hoteller, så en kan gå på og av hvor du vil. Billetten er gyldig hele dagen. Vi hoppet av på Convention Center Plaza America for å se på shoppingtilbudet, men det var ikke mye av interesse. Malerier, håndverk, lær, flip flops og t-skjorter. Vi nøyde oss med sigarer og rom.

Selvsagt hadde vi tid til et besøk i Havana, en fantastisk by som jeg gjerne tilbake til. Sjarmerende gater med vakre, gamle fasader og kontrasten med alle de fargerike, gamle amerikanske bilene fra 50-tallet. Merker som Ford, Buick, Cadillac, Chevrolet og Plymouth trafikkerer byens gater, sammen med klassisk transport som hest og vogn. Byen byr på mye historie og du kan blant annet ta en titt inn i Revolution Museum, hvor Castro og Che Guevaras historier naturligvis er fortalt. Mitt favorittsted var Parcue central. Et vakkert torg med masse palmer i sentrum av Havana. Selvfølgelig besøkte vi også Ernest Hemingways favorittbar, El Floridita, en av verdens beste barer. Her spiste vi en god lunsj, men best av alt var aperitiffen, en magisk Frozen Daiquiri!


Utsikt over Havanna fra fortet.


Utsikt over Havanna fra fortet.


Over alt ser man disse vakre bilene.


Parque Central i Havana.


El Floridita.

I gågaten Obispo, kunne en kjøpe det meste. Dyr, malerier, smykker, klær og mat. Fra barene hørtes levende musikk, og atmosfæren fikk oss virkelig til å forelske oss i byen. Mens vi var i Havana måtte vi selvfølgelig kjøre amerikanere, så vi hoppet inn i baksetet på en Chevrolet cabriolet -57 og sjåføren tok oss med på en omvisning på Malecón, veien som går langs havet. For en følelse det var å gli framover gjennom denne vakre byen, før det plutselig hørtes et høyt smell, og bilen slingret sidelengs mens en skrapende lyd skrek til bilen omsider stod stille. Hva skjedde?? Hjulopphenget på ene forhjulet knakk, så hjulet sto rett ut. Hahaha, hvilken ulykke! Etter å ha fotografert hendelsen fra alle vinkler, hoppet vi inn i en ny bil og fortsatte oppdagelsesreisen gjennom byen. Vi var veldig fornøyd med besøket, og jeg håper å komme tilbake til Havana igjen.


Kabriolet langs Malicón.


Ulykken var visst ute….

En av dagene tok vi en utflukt som startet i byen Cardenas. Overalt så vi mennesker som kom kjørende med hest og vogn, det var som å reise 200 år tilbake i tid. I Cardenas ble det cubanske flagget sydd for første gang. Neste stopp på turen var sukkerplantasjen, Australia, hvor vi hoppet ombord på et gammelt tog, trukket av et klassisk damplokomotiv. Vi følte oss som typiske turister, men hva gjorde vel det, vi hadde det gøy:) Toget stoppet ved et museum, hvor vi fikk se hvordan det så ut på sukkerplantasjene da Castro styrte sine tropper derfra, da Cuba ble invadert i 1961. Den beste delen av besøket til Australia, var da vi stoppet ved veikroen og bestilte Mojito. Romflasken stod på bordet, slik at du kunne fylle på mer rom om du ikke var fornøyd med smaken. Dette var slett ikke nødvendig, det var den beste mojitoen jeg noensinne har drukket.


Besøk på sukkerfabrikken Australia.

Etter dette gikk utflukten videre til en stor krokodillefarm på Zapata-halvøya, og derfra tok vi båten over Skatthavet til den indianerlandsbyen, Guama. Her fikk vi en omvisning og lærte hvordan Tainos levde før i tiden. Vi fikk også smake reisens beste matrett, krokodillekjøtt …


I indianerbyen Guama.

En av de siste kveldene i Varadero, ble vi hentet i en Buick cabriolet -55, og kjørt til et sted hvor vi fikk se Grammyvinnerne, Buena Vista Social Club, opptre. Storbandet bød på et svingende show, som kanskje ikke falt helt i smak hos Kenta og meg, men de cubanske gjester jublet og hoiet! Kenta og jeg satte nok mer pris på coverbandet som spilte på Beatles-baren på Calle 59. Der hadde vi en god avslutning på turen, innen vi, sent på kvelden, kjørte hjem gjennom landsbyen i nok en kabriolet.


Konsert med Buena Vista Social Club.

Brune reiste vi hjem, kokosoljen hadde gjort jobben sin, og jeg hadde nok en vellykket reise i minnebanken.

Ha det bra så lenge, vi snakkes!

“Lengan”

Populære hoteller å booke i Tyskland:

Mercure Sevilla
Hotellet Mercure Sevilla, som ligger rett ved Havannas Paseo del Prado, åpnet i 1908.

Nacional de Cuba
Beliggende på en ås, hotellet har bestått siden 1930.

Gran Caribe Villa Tortuga
Beliggende på en del av Varadero stranden med store åpne områder og grønne hager.

BelleVue Palma Real
Familievennlig alt inkludert-hotell i Varadero.

Occidental Allegro Club Cayo Guillermo
Occidental Allegro Club Cayo Guillermo er et strandlinjehotell, som ligger 4 km fra sentrum og 40 km fra Jardines del Rey Internasjonale flyplass.




Din voucher

Din handlekurv er tom.
Din voucher

Følg oss

Facebook

Twitter

Følg oss
Tel +47 21543214 • E-mail info@zleepinghotels.com
www.zleepinghotels.no • www.facebook.com/zleepinghotels.no

Legg merke til at din handlekurv vil tømmes kl . Reservasjoner du har gjort vil kanselleres og annet innhold i handlekurven tas bort om du ikke fullfører bestillingen.

Fortsett til kassen
Velg språk
Velg valuta